Blir bedre

Jeg blir bedre hele tiden. Det er jo greit, men jeg mister samtidig en del av mine privilegier. For en uke siden kunne jeg bare si "jeg vil ha..." så fikk jeg det, samme hva det var. Nå må jeg pent spørre om å få igjen.
I går var vi på kontroll hos kirurgen nede på sykehuset i Mons. Det er fremdeles litt slitsomt å komme seg inn og ut av bilen, men det gikk bedre i går, en hva det gjorde på mandag da jeg dro hjem fra sykehuset. Jeg har fremdeles senga i stua. I dag løftet mamma og pappa meg over i rullestolen klokken 1300, så det er sein morning her i huset. Pappa kom hjem til lunsj, slik at mamma kom seg en tur ut for å handle litt mat (og trekke frisk luft). Mamma har gjort skolearbeide sammen med meg i dag, så nå slipper jeg ikke skolen heller. Alt i alt, så er jeg veldig avhengig av alle sundt meg ennå, men er ved godt mot og merker fremgang. Som dere ser av bildet, så var det ikke så spennede på venteværelset på sykehuset i går.